Strømmangel i Sverige blir ofte misforstått — vi produserer mer strøm enn vi bruker, men strømmangel og kapasitetsmangel skaper utfordringer. Her sammenligner vi forskjellen mellom strømmangel, strømmangel og kapasitetsmangel og hvorfor de oppstår.
Elektrisitetsmangel er faktisk en misforståelse mange har om Sveriges energisituasjon. I Sverige produseres mer strøm innenlands enn det som forbrukes de fleste timer på året, og vi er en stor nettoeksportør av elektrisitet.
Til tross for dette står vi overfor utfordringer med strømmangel og kapasitetsmangel på enkelte områder. Elektrisitetsmangel i Sverige handler sjelden om mangel på strømproduksjon generelt, men snarere strømmangel som oppstår når det på bestemte tidspunkter ikke er nok strøm til å dekke etterspørselen. Dette kan skje enten i hele landet eller i et av de fire elektrisitetsområdene som Sverige er delt inn i. Risikoen for strømmangel oppstår når etterspørselen etter elektrisitet er større enn tilførselen i et elektrisitetsområde. I denne artikkelen vil vi forklare forskjellen mellom ulike typer strømmangel, hvorfor de oppstår, og hvordan de påvirker elektrifiseringen av samfunnet vårt.
Konsepter rundt strømforsyning blandes ofte sammen i debatten, noe som kan føre til forvirring. Det er viktig å forstå forskjellene mellom strømmangel, strømmangel og kapasitetsmangel for å kunne diskutere Sveriges energiutfordringer på en meningsfull måte.
Elektrisitetsmangel (også kalt elektrisk energimangel) oppstår når total elektrisitetsproduksjon ikke er nok til å dekke etterspørselen i lang tid [1]. Dette handler om elektrisk energi sett over en lang periode, ofte et helt år [2]. I praksis er dette et relativt uvanlig fenomen i Sverige - Sist gang landet opplevde mangel på strøm var i 2010., da Sverige var nettoimportør av elektrisitet [3].
Strømmangel er derimot noe helt annet. Dette skjer når det på et bestemt tidspunkt ikke er nok strøm tilgjengelig for umiddelbart å møte en høy etterspørsel [4]. Mens strømmangel handler om langsiktig energiforsyning, gjelder strømmangel umiddelbar etterspørsel [4]. Strømmangel kan oppstå i kalde vintermorgener, for eksempel når både husholdninger og næringer bruker mye strøm samtidig [3]. I januar 2021 opplevde Sverige strømmangel På noen kalde dager [3], og Svenska Kraftverket anslår at antall timer med strømmangel forventes å øke de kommende årene, spesielt i elektrisitetsområde 3 [3].
Kapasitetsmangel handler verken om mangel på elektrisk energi eller strøm, men om strømnettets begrensede evne til å transportere elektrisitet fra der den produseres til der den trengs [4]. Det kan sammenlignes med at strømledninger er for «tynne» til å håndtere mengden strøm som må transporteres [5].
I praksis betyr kapasitetsmangel at nettselskaper må nekte tilkobling til nye forbrukere eller øke strømmen til eksisterende kunder [6]. Dette problemet har blitt merkbart de siste årene - siden for omtrent to år siden har det kommet signaler om at nye strømbrukere ikke kan kobles til nettet forskjellige steder i landet [1].
Konsekvensene av strømmangel kan være alvorlige. Hvis Svenska Kraftverket vurderer at risikoen for strømmangel er høy, sendes det ut informasjon til publikum som oppfordrer dem til å redusere strømforbruket [5]. I ekstreme tilfeller kan svenske kraftnett pålegge nettselskaper å stenge strøm i visse områder for å beskytte nettet, noe som kalles manuell frakobling [5][7].
Effekten av kapasitetsmangel er langsiktig, men minst like problematisk. Det hemmer både vekst og transformasjon til et mer bærekraftig samfunn [6]. Implikasjoner blir spesielt tydelige for forretningsutvidelse, infrastrukturprosjekter og elektrifisering av transport og industri [4].
I flere svenske storbyregioner har nettverkskapasitetstaket begynt å nås, noe som begrenser muligheten til å koble nye kunder og kan hemme etablering av næringer og byutvikling [8]. Dette problemet forverres av faktorer som økt befolkning, urbanisering, digitalisering og tilkobling av mer vindkraft [1].
Strømmangel i vårt elektriske system oppstår hovedsakelig under spesifikke forhold og av spesifikke årsaker. Fenomenet er ikke konstant, men det utgjør likevel et økende problem for Sveriges strømforsyning og samfunnsutvikling.
Risikoen for strømmangel er størst på kalde, vindløse vinterdager når strømforbruket når sine topper [9]. I løpet av forrige vinter ble den høyeste toppeffekten målt til 25 200 MW, hvorav svensk elektrisitetsproduksjon dekket 24 500 MW mens 700 MW måtte importeres [10]. Samtidig blir fremtidsutsiktene stadig mer usikre - Svensk kraftnett har forsøkt å skaffe en strategisk reserve på opptil 800 MW for den kommende vinteren, men mislyktes [11]. Dette betyr at Sverige for første gang på lenge er uten strømreserve, noe som øker sårbarheten for plutselige topper i strømforbruket [12].
Et grunnleggende problem er den ujevne fordelingen av elektrisitetsproduksjon i landet. I Sør-Sverige, spesielt Skåne, selvforsyningsgrad på elektrisitet bare 15 prosent [13]. I tillegg har Samarbeidsorganisasjonen for europeiske systemoperatører (ENTSO-E) utpekt Sveriges sørligste elektrisitetsområde SE4 som det området i Europa med minst installert kraftproduksjonskapasitet i forhold til forventet maksimal bruk [13].
Situasjonen har blitt forverret av nedleggelsen av atomreaktorer i Ringhals, noe som merkbart forverrer maktbalansen [10]. I tillegg er det fare for nedleggelse av kraftvarmeverk på inntil 700 MW [10]. Selv om vindkraft bygges ut kontinuerlig, er den ikke planbar på samme måte som kjernekraft. I vanskelige situasjoner anslås bare 9 prosent av vindkraftens installerte effekt å være tilgjengelig, mot 90 prosent for kjernekraft [10].
Importmulighetene er ikke ubegrensede, noe som øker sårbarheten i tilfelle strømmangel [10]. Selv om Sverige har god overføringskapasitet til nabolandene, kan mulighetene for import være begrenset dersom disse landene opplever vanskelige situasjoner samtidig [1].
Overføringskapasiteten mellom Nord- og Sør-Sverige er også redusert med 900 MW mellom 2012 og 2021 [4]. Mens kraftoverføringen nådde kapasitetstaket i underkant av 4 prosent av årets timer i 2012, skjedde dette i så mye som 50 prosent av timene i 2021 [4]. Denne utviklingen skjer samtidig som Sveriges import- og eksportmønstre endrer seg gjennom nye utenriksrelasjoner, noe som ytterligere kompliserer bildet [4].
Mangel på kapasitet i strømnettet bremser Sveriges overgang til et elektrifisert samfunn. Mens diskusjonen ofte dreier seg om elektrisitetsproduksjon, er det i mange tilfeller overføringskapasitet som utgjør den virkelige flaskehalsen.
Urbanisering skaper enorme utfordringer for strømforsyningen. Befolkningsvekst, økt boligbygging og digitalisering fører til kraftig økte krav til strømtilgang [14]. I storbyområder har befolkningsveksten overgått utvidelsen av strømnettet, noe som skaper en uholdbar situasjon. For eksempel Stockholms fylkes befolkning økte med 16% på bare ti år, mens nettkapasiteten ikke har utviklet seg i samme takt [15].
Næringslivet uttrykker økende bekymring for virkningen av kapasitetsmangel. Flere selskaper har offentlig advart om alvorlige konsekvenser - Borealis beskriver situasjonen som «presserende» mens Trioplast ser «økende risiko for at strømforsyningen vil fungere dårligere» [16]. For hver milliard svenske kroner som ikke investeres i strømnettet, blir forretningsinvesteringer forsinket eller ikke gjort til en verdi tilsvarende 8 milliarder i tapt bidrag til BNP årlig [5].
Riksrevisjonen har funnet ut at det svenske kraftnettets utvidelse av overføringsnettet ikke skjer i tilstrekkelig tempo [7]. Totalt er det behov for nesten 500 miles med ny kraftledning for å bygges i hovednettet [17]. Videre er forsinkelser selvforsterkende - kapasitetsmangel hindrer allerede utvidelse av infrastruktur, boliger og forretningsutvidelse [17].
I 2019 ble det lagt merke til akutt kapasitetsmangel i Stockholm og Skåne [14]. Særlig sårbar er Stockholmsregionen der 90 prosent av strømforbruket må importeres fra andre deler av landet. [18]. Ifølge myndighetenes vurdering forventes kapasitetsmangelen i Uppsala og Stockholms fylker å fortsette de kommende årene, mens krisesituasjonen i Skåne er midlertidig løst [18]. Samtidig viser rapporter at kapasitetsmangelen sprer seg til flere områder, blant annet Västerås og Uppsala [16].
For å takle Sveriges strømmangel jobber energibransjen med flere ulike løsninger samtidig. Disse tiltakene er avgjørende for å sikre strømforsyningen når etterspørselen øker kraftig.
Kraftnettselskaper investerer betydelige ressurser i modernisering og utvidelse av nettet. Tidligere handlet arbeidet mest om vedlikehold, men i dag er fokus også på utvidelse og forsterkning [19]. I gjennomsnitt blir ca lagt til SEK 135 millioner per år om vedlikehold av elektrisitetsnett og ytterligere 65 millioner kroner årlig på forsterkning [19]. I tillegg er det planlagt investeringer på 1,5—2 milliarder svenske kroner i løpet av de neste fem årene i enkelte regioner [20].
I fleksibilitetsmarkeder kan selskaper selge sin evne til midlertidig å redusere strømforbruket eller justere produksjonen [19]. Dette systemet bidrar til å balansere strømnettet i perioder med høy belastning. Samtidig er det økende interesse for energilagring gjennom batterier, vannlagring eller flislagring ved kraftvarmeverk [19]. Batterilagringskapasiteten forventes å vokse fra dagens lave nivå til rundt 60 MW i 2025 og 100 MW i 2026 [20].
Sanntidskontroll av bruken av elektrisitet har blitt et viktig verktøy mot strømmangel. Ved å spre strømforbruket over dagen, kan lasttopper unngås [21]. Moderne teknologiløsninger muliggjør automatisk kontroll basert på strømpris, elektrisitetsavgift eller behovene til det elektriske systemet [22]. I tillegg vil strømavgifter bli innført innen 2027 for å oppmuntre til jevnere strømbruk [21].
Lokal kraftproduksjon er sentralt for å motvirke strømmangel. Foreløpig produseres bare 10 prosent av Göteborgs elektrisitet lokalt, mens resten importeres [20]. Det største potensialet er i kraftvarmeproduksjon og gassturbiner [20]. Etablering av havvindparker langs vestkysten, som for eksempel Västvind med en planlagt effekt på 1000 MW, er også en viktig del av løsningen [20].
Kraftmangelen utgjør dermed en økende utfordring for Sveriges elektrifisering, selv om landet som helhet produserer nok strøm. Skillet mellom mangel på elektrisitet, mangel på strøm og mangel på kapasitet ser ut til å være avgjørende for å forstå problemet. Mens strømmangel sjelden forekommer i Sverige, har strømmangel blitt stadig mer vanlig på kalde vinterdager når etterspørselen når sine topper. Samtidig hindrer mangelen på kapasitet i elektrisitetsnettet både samfunnsutvikling og industriell ekspansjon.
Konsekvensene av disse manglene merkes tydelig i storbyregioner som Stockholm og Skåne, der befolkningsvekst og økt digitalisering stiller stadig høyere krav til strømforsyningen. I tillegg forverres situasjonen av nedleggelse av kjernekraft i Sør-Sverige samt begrensninger i overføringskapasiteten mellom de nordlige og sørlige delene av landet.
Løsningene krever en rekke parallelle handlinger. Utvidelse og styrking av elektrisitetsnett er kjernen, med betydelige investeringer planlagt i de kommende årene. Samtidig utvikler det seg fleksibilitetsmarkeder der selskaper kan selge sin evne til midlertidig å redusere strømforbruket. Batterilagring og Sanntidskontroll av elektrisitetsbruk fremstår også som viktige verktøy for å håndtere effekttopper.
Styrking av lokal elektrisitetsproduksjon gjennom både kraftvarmeproduksjon og vindkraft vil utvilsomt spille en avgjørende rolle for å motvirke strømmangel. Faktisk krever Sveriges elektrifiseringsreise både strategiske nettinvesteringer og smartere bruk av eksisterende elektrisitetskapasitet. Først når disse tiltakene er fullt implementert, kan vi fortsette overgangen til et bærekraftig og elektrifisert samfunn uten å bli bremset av kraft- og kapasitetsbegrensninger.
Q1. Hva er forskjellen mellom strømmangel og strømmangel? Elektrisitetsmangel betyr at total elektrisitetsproduksjon ikke er nok i en lengre periode, mens strømmangel oppstår når det på bestemte tidspunkter ikke er nok strøm til å dekke en høy etterspørsel, for eksempel på kalde vinterdager.
Q2. Hvordan påvirker kapasitetsmangel elektrifisering i Sverige? Kapasitetsmangel i nettet bremser elektrifiseringen ved å begrense muligheten til å koble til nye strømforbrukere eller øke kraften til eksisterende kunder. Dette påvirker spesielt storbyområder, industriell utvidelse og infrastrukturprosjekter.
Q3. Hvorfor oppstår strømmangel hovedsakelig om vinteren? Strømmangel oppstår vanligvis i kalde, vindløse vinterdager når strømforbruket når sine topper. Dette skyldes høy etterspørsel fra både husholdninger og næringer, mens noe elektrisitetsproduksjon, for eksempel vindkraft, kan være begrenset.
Q4. Hvilke tiltak blir tatt for å redusere strømmangelen i Sverige? For å redusere strømmangel jobbes det med flere løsninger, inkludert utvidelse av strømnettet, utvikling av fleksibilitetsmarkeder, innføring av batterilager, kontroll av strømforbruk i sanntid og styrking av lokal strømproduksjon.
[1] - https://www.svk.se/49bb53/siteassets/om-oss/rapporter/2025/kraftbalansen-pa-den-svenska-elmarknaden-rapport-2025.pdf
[2] - https://www.svk.se/om-kraftsystemet/nar-elen-inte-racker-till/elbrist-effektbrist-eller-kapacitetsbrist/
[3] - https://www.ekonomifakta.se/sakomraden/energi/om-energi/vad-ar-el-effekt-och-kapacitetsbrist_1224292.html
[4] - https://www.kunskapsverket.org/artiklar/fran-stabilt-till-volatilt
[5] - https://afry.com/sites/default/files/2023-11/samhallsekonomiska-konsekvenser-av-forsenade-natinvesteringar_v200.pdf
[6] - https://ei.se/download/18.5b0e2a2a176843ef8f56cb0a/1611643287162/Kapacitetsutmaningen-i-elnäten-Ei-R2020-06.pdf
[7] - https://www.riksrevisionen.se/granskningar/granskningsrapporter/2023/statens-atgarder-for-utveckling-av-elsystemet---reaktiva-och-bristfalligt-underbyggda.html
[8] - https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1562080/FULLTEXT01.pdf
[9] - https://www.svk.se/om-kraftsystemet/nar-elen-inte-racker-till/
[10] - https://www.bjerke-energi.se/elnat/elbrist-vi-forklarar-2/
[11] - https://www.svk.se/press-och-nyheter/nyheter/allmanna-nyheter/2025/sverige-star-utan-elreserv-i-vinter/
[12] - https://polarium.com/insights/nar-sverige-star-utan-elreserv-kan-hembatterier-gora-skillnad/
[13] - https://www.tn.se/naringsliv/34845/elbristen-har-kostat-skane-4-500-jobb-katastrof/
[14] - https://www.riksdagen.se/sv/dokument-och-lagar/dokument/betankande/kapacitetsbrist-i-elnaten_h801nu5/html/
[15] - https://www.storsthlm.se/media/aquo5eez/eleffektiva-kommuner-rapport.pdf
[16] - https://www.riksdagen.se/sv/dokument-och-lagar/dokument/interpellation/kapacitetsbrist-i-skane-och-ovriga-sverige_h810170/
[17] - https://www.energiforetagen.se/pressrum/debattartiklar/2021/lrf-foresprakar-dyr-och-langsam-utbyggnad-av-elnatet/
[18] - https://www.energi.se/artiklar/fortsatt-tufft-effektlage-i-regionerna/
[19] - https://www.tekniskaverken.se/privat/elnat/effekt-och-kapacitetsbrist/
[20] - https://www.energinyheter.se/20241127/32307/goteborg-riskerar-effektbrist-om-tva-ar-lokal-elproduktion-maste-oka-snabbt
[21] - https://www.malarenergi.se/el/elnat/effektsmart/
[22] - https://ei.se/konsument/anvand-el-smartare/styr-din-elanvandning
Charge Node Europe AB
Neongatan 4B
431 53 Molndal
